|
Dommerrapport Dax Cup og eksamen til IJF- B- lisens, Celje- Slovenia 19-21/ 06- 2009. Stevne: Dax- cup (Rundt
420 deltagere) Torsdag 18/ 06. Dro som vanlig fra Gardermoen tidlig på morgenen. Reiste med Czech Airlines til Ljubljana via Praha. Reisen gikk greit, møtte to kandidater i Praha, og vel fremme i Ljubljana ble vi møtt av noen fra arrangørstaben som skulle kjøre oss. Turen til hotellet tok ca. 1.5 time i mange og 20 graders varme (når jeg reiste fra Gardermoen var det 8 grader og regn…). Hotellet var flott med eget badeanlegg, ingen tvil om det. Beliggenheten derimot, var litt utenfor allfarvei, med en mils reise fra Celje og konkurransehallen. Etter innsjekk var det en runde for å se seg rundt og hilse på flere kollegaer. Møtte også representanter fra EJU’s dommerkommisjon, kommisjonens leder Jan Snijders, Annie Witvoet og Pasquale (Tonino) Chyurlia. Bernd Achilles kom senere samme kveld. Fredag 19/ 06 (Dagen for muntlig eksamen) Nå begynner det ”å dra seg til”. Kl. 10.00 var det første dommermøtet, hvor vi skulle stille i fullt dommerantrekk. Det var hovedsakelig opprop, men også en del informasjon om den forestående eksamen. Det var til sammen 22 kandidater, 8 kvinner og 14 menn. Vi fikk ros for at alle kom tidsnok, og det ble sagt at vi måtte prøve å slappe av, og ikke tenke så mye på at det var en eksamen. Det skal jeg love er lettere sagt enn gjort, men man må jo gjøre sitt beste. Betalingen for eksamen ble selvfølgelig gjennomgått. For mitt eget vedkommende var det som forventet ikke registrert verken betaling eller at det tekniske dataarket var mottatt, men det var jeg forberedt på og hadde kopi av alle dokumentene. Resten av møtet gikk med til å presentere mye av det samme som ble tatt opp på dommerseminaret i Moldova, med fokus på straffer, mattè i starten av bryteteknikker og at det er utøveren som er ansvarlig for korrekt drakt. Hvis drakten ikke er korrekt skal det gis Hansoku- make. Vi fikk akkreditering og tidsskjema også. Kl. 14.00 var det tid for muntlig eksamen, denne gangen uten jakke og slips pga. varmen. Vi ble delt i 2 grupper og jeg var sist i min gruppe. Eller, det vil si, jeg ble ikke ropt opp i første omgang, så jeg lurte på om jeg slapp…. Jeg gjorde ikke det. Muntlig eksamen er i hovedsak for at kommisjonen skal kontrollere språkkunnskapene og mulighetene for kommunikasjon på matta, og det arbeides også for at det kun skal bli ett offisielt språk- engelsk. Innledningsvis ble jeg spurt om hvorfor jeg ønsker å bli internasjonal dommer og litt om forholdet til judo, det var kun et par tekniske judo spørsmål. Jeg ble forhørt av Bernd og Pasquale. Da man er litt nervøs kom selvfølgelig spørsmålet jeg hadde ventet på: Hva står i artikkel 9, 2 avsnitt??? (Jeg visste selvfølgelig at det var unntak fra definisjonen av kampareal og gyldig område, men de feide det vekk med et smil og sa det var en spøkJ Jeg fikk så ett om inn- ut på kant, faktisk om forskjellen i tenkesettet med gamle og nye regler, og det var tydelig at de hadde spart godbiten til slutt (puh!). Jeg fikk også spørsmål om det var tillat med stående kansetsu- og shime- waza, og om det kunne brukes som overgang til ne- waza. Jeg svarte ja på begge forutsatt at det ikke er en forbudt handling (eks. å kaste seg forover mens man utfører en teknikk som Waki- gatame), og la til at det ville ikke gi scoring når det brukes som overgang (for eks. flyvende juji- gatame). Da var kommisjonen fornøyd. Resten av dagen gikk med til litt aktivitet i og rundt bassenget, det var ikke stort annet å gjøre i varmen, bortsett fra å kjenne spenningen stige frem mot lørdag og første stevnedag. Lørdag 20/ 06 (Første stevnedag, og en realt nervøs kandidat!!)
Det begynte bra, våknet først kl. 05.00 av høljende regnvær. Sov litt til og fra, til det var på tide å gå til frokost kl. 07.00. Spenningen var til å ta og føle på. Heldigvis var temperaturen 10- 15 grader lavere enn dagene før, og det passet meg godt. Det var dommermøte i hallen kl. 08.45 og det ble stort sett sagt at vi skulle dømme naturlig og ikke tenke på at det var eksamen!! (Kommisjonen tror visst fortsatt at det er mulig) - og å ha utøverne i sentrum… Vi fikk mattefordeling, og beskjed om at hvert team skulle dømme 3 kamper, og bytte seg i mellom underveis. Jeg kom på matte 2, som skulle vise seg å få betydning når det kom til finalerundene, noe jeg ikke visste på dette tidspunktet. Vi hadde herrer -73, damer +78 og -48 kg. på min matte, så det var stort sprik. Herrer -73 var for øvrig en stor skuffelse, siden det allerede fra første kamp skulle vise seg å være så jevnt at rene Ippon- kast nærmest var fraværende. Golden score derimot, var det mye av. Det var 4 min. kamptid i de innledende rundene. På min matte var det Annie og Pasquale som var observatører fra kommisjonen. Det startet bra for meg de 2 første rundene og jeg følte at dette skulle gå greit. Så kom runde 3. Jeg var kantdommer de 2 første kampene, og dommerteamet ble kalt inn til kommisjonen i begge kampene, og jeg følte der og da at jeg var i aller høyeste grad delaktig. Det er ingen god opplevelse, du snakker om nedtur. Det ene tilfellet var en yuko- score til blå utøver hvor kommisjonen mente det var lik kontroll til begge utøverne, og derfor bedre og ikke gi scoring. Ingen stor feil med andre ord, men nok til at en stakkars kandidat begynner å lure. Når jeg selv var mattedommer ble vi ikke kalt inn, men jeg følte ikke det som noen trøst, den dårlige følelsen bare var der. Jeg begynte å tenke at dette var ikke bra, og nå er nok løpet kjørt, men tenkte samtidig at jeg måtte bare prøve å rette opp inntrykket. Det tok seg opp igjen etter dette, men den dårlige følelsen var der til finalerundene, til tross for brukbar dømming i de resterende innledende kampene (egen vurdering).
Så begynte finalerundene, som var ordinære 5 minutter. På dette tidspunktet var vi ”bare” 2 timer forsinket etter tidsskjemaet, så det var allerede blitt kveld. Vi hadde tidligere fått vite at kommisjonen skulle ta ut dommere til finalene, og på en pen måte sa de at hvis du var tatt ut til finaler var det fordi de ville se nærmere på hvordan du reagerte under press, og at du kanskje ikke hadde vist ditt beste i løpet av dagen. Jeg var ved godt mot, og trodde kanskje jeg skulle få noen bronsefinaler eller tilsvarende, helst på kant, men der tok jeg jammen meg feil. Allerede i første finale i herrer -60 kg. var jeg mattedommer, og da tenkte jeg oi….#&%¤… (sensurert). Finalen gikk for så vidt greit, med unntak av at jeg fikk tilbakemelding av kommisjonen etter finalen på at jeg skulle gitt straff mye tidligere. Det hjalp slett ikke på den dårlige følelsen. Så satte de opp dommere til neste finale, og jammen var jeg ikke med der også, enda en nedtur i mine øyne….. Så oppdaget jeg at alle på min gruppe fikk alt av finaler på matte 2 (det var bronsefinaler på matte 1 og 3 samtidig etter min første finale) , og det viste seg at kommisjonen, pga. at vi var så forsinket, lot arrangøren stå for fordeling av finalene helt vilkårlig. Lettere til sinns, men fortsatt usikker på egen innsats, avsluttet jeg dagen på kant i finale damer -48 kg. Vi var ferdig ca. kl. 21.45, og tilbake på hotellet kl. 22.05. Da var det kun tid for sen middag og så til køys. Traff forresten Sanna og Kalle i sportshallen. Sanna skulle delta på søndag. Det var hyggelig å se noen utøver- representanter for de norske fargene også. Jeg fikk dessverre ikke fulgt noen av kampene, men jeg hørte over høytalerne at hun vant noen kamper. Søndag 21/ 06 (siste stevnedag og avgjørelsen skal falle) Ny dag og jeg var bestemt på å rette opp inntrykket fra lørdag. Vi hadde fått beskjed om at vi ville være uten kommisjonen første timen, og vi regnet med at det var fordi de skulle foreta en form for fordeling av kandidatene, slik at de kunne konsentrere seg om de kandidatene de ville se nærmere på. Dette er visstnok ganske så standard prosedyre. Min gruppe var fortsatt på matte 2, og jeg hadde første runde uten kommisjonen til stede. Det var herrer -66 kg. og min kamp som mattedommer i første runde var preget av straffer. Det startet godt med en waza- ari scoring, men derfra og ut kamptiden og også gjennom Golden Score var det kun straffer. Ikke noen god kamp. Etterpå fikk jeg tilbakemelding på at jeg ikke skulle ha gitt siste straff i ordinær tid, og jeg tenkte med meg selv at her måtte det ytterligere fokus til. Kommisjonen var på plass etter ca. 1 time, og spenningsnivået steg et hakk igjen. Nå byttet de matter slik at Jan og Bernd var observatører på matte 2. Mine 2 første runder gikk helt greit, både som matte- og kantdommer. I pausene var det å følge litt med på hva kommisjonen foretok seg, og det var tydelig at noen dommere fikk større oppmerksomhet enn andre. Nysgjerrig som jeg er, måtte jeg titte bort der kommisjonen satt mens jeg var mattedommer, men de så ikke ut til å bry seg så mye med hva som foregikk, så jeg tok det som et godt tegn. Etter 3 runden (hva er det med meg og runde 3 ??!!) kommer Bernd bort etter en kamp hvor det var gitt 2 yuko, hvor den ene var helt OK, men jeg måtte ha i tankene at for mye frontlanding ikke skulle være yuko. Fra der han satt var det for mye front i den første scoringen (kampen ble for øvrig avgjort på Ippon). Jeg tenkte med meg selv at det var ikke den mest alvorlige tilbakemeldingen, og følte fortsatt at jeg hadde tatt meg opp etter dagen før. Også judoen på dag 2 hadde tatt seg betydelig opp etter den svake judoen på dag 1. Det var mange Waza- ari og Ippon- kast og det ble etter hvert enklere og artig og dømme. Skuldrene falt ned og dagen fløt bra. Ved ett tilfelle satt jeg som kantdommer med den dårligste posisjonen og gjorde ett forsøk på å annullere en yuko scoring på noe som for meg var klar mavelanding. Etter at runden var over ble vi kalt bort til Jan, som viste videoen for mattedommer og den andre kantdommeren, og fortalte at det var så tydelig mavelanding at til og med kantdommeren i den verste posisjonen forsøkte å annullere. Det var et plusspoeng i min bok. Vi fortsatte med herrer – 100 kg. og nivået på judoen holdt seg. Jeg var mattedommer i en kamp som ble avgjort med Ippon etter 13 sekunder, og det var ingen tilbakemeldinger resten av dagen. I finalerundene var jeg på kant i bronsefinale i damer – 70 kg. og vi ville ha en yuko scoring på hvit utøver ca. 20 sekunder før slutt. Pasquale kalte oss til seg og sa vi måtte annullere scoringen, noe vi gjorde og kampen gikk til Golden Score. Før Golden Score kampen startet, la vi merke til at Jan og Pasquale hadde en diskusjon om den samme situasjonen, og det var tydelig at Jan og Pasquale ikke var enige. Kampen gikk til Hantei, og til alt hell var det 3-0 for hvit utøver. Rett vinner av matta.
Så var tiden kommet for den virkelig store finalen for oss kandidater. Innsatsen var gjort og avgjørelsen var tatt. Du kan tro tiden gikk tregt!! Vi måtte tilbake til hotellet og møterommet. Jan innledet med en tale om at selv om flesteparten hadde bestått, så var det ikke alle som hadde klart eksamen. For de som hadde klart eksamen var det starten på en ny dommerkarriere som IJF- B/ kontinentale dommere og dermed også representanter for EJU. Navnene på de som besto ble lest opp alfabetisk etter nasjon, og selv om jeg følte meg relativ trygg var det en stor lettelse å høre navnet bli lest opp. Det var totalt 16 kandidater som besto og 6 som strøk, og jeg tror det er mye takket være oppkjøring med gode stevner på et brukbart nivå i Europa som utgjorde en forskjell, og bidro sterkt til blant annet min lisens. Arrangementet ble avsluttet med en bedre middag, og man skal ikke se bort i fra at det ble litt dansing utover kvelden og natten for enkelte. Mandag 22/ 06. Hjemreisen gikk i motsatt rekkefølge med den eneste forskjellen at jeg måtte vente 4 timer i Praha. Den Latviske kandidaten og undertegnede tok en aldri så liten tur inn til gamlebyen i Praha i ventetiden, før siste etappe av turen hjem. Jeg trengte ikke en gang en oppsummering for å vite at dette virkelig hadde vært en nervøs, men fin tur. Det var godt å komme hjem for å sove ordentlig en natt (den medisinske diagnosen ville antagelig vært koma…) . Ha en god sommer alle sammen. Mvh. Thom Hallum |
